Hva karakteriserer en Gründer?

January 29, 2015January 29, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

Hvert år er det ca 25 000 nordmenn som kaster seg ut i livet som gründer. Ca 70% av disse er menn, mens 30% av gründerne er kvinner. Av disse er det bare to av fem bedrifter som overlever, men likevel har alle disse gründerne en del felles trekk overordnet sett. Hva er det?

I følge Wikipedia er en gründer en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. I dagens norsk oppfattes gjerne en gründer som en som etablerer et foretak, vanligvis med ny teknologi.

Gründere har ofte en sterk tro på en idé eller en nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten.

Noen vil kanskje kalle en gründeren både naiv og dum – for hvem vet egentlig hva man har i vente når man sier opp en godt betalt jobb med faste rammer og kanskje 8-16 jobb og helge fri. Men hva er det karakteriserer alle de som kaster seg uti det?

Etter noen år som gründer og etter mye aktiv nettverking i ulike gründermiljøer har jeg gjort meg opp noen meninger selg om hva som karakteriserer de jeg kjenner og som jeg treffer i Norge

Kunnskapssultne og oppdaterte

De fleste higer etter ny kunnskap og er alltid på jakt etter noe nytt som kan utvikle dem som mennesker, ledere og gründere. De er oppdaterte og leser om trender, ny teknologi eller nye ideer. De inspireres av alt som gir verdi til samfunnet og blir lett engasjert av likesinnede som deler historier og gir innsikt i nye løsninger.

Etter min mening er dette noe som er utrolig viktig for en gründer- det å orientere seg, følge med i tiden kan være det som blir avgjørende for om du lykkes.

Dedikerte og engasjert

110% dedikasjon! En gründer ser ikke på klokken, kjenner ikke på tørsten eller på at søvnen sniker seg innpå. Om du våkner opp midt på natten med en forbedringside er det frem med papir og penn for å skrive ned ideene for så å fyre løs på morgenen. En gründer er på og driver kontinuerlig forbedring for å kunne lykkes med produkt, som leder og som del av et team.

Uredde

Man har ikke tid til å være redd som gründer. Når du først har kastet deg utpå må man bare løpe så fort man kan. Nye utfordringer venter daglig og redsel er det siste man har tid til om man skal løse utfordringer og drive kontinuerlig forbedring, vokse selskapet og sørge for omsetning. Det er et ordtak som sier dersom ønske om å lykkes er høyere en frykten vil du ikke tenke på frykten.

Gir aldri opp

”Det er nok ikke et marked der”, ” dette kommer du nok ikke til å bli rik av” har mange kanskje hørt før. Men en gründer legger ikke ideen på hylla av den grunn. Det finnes mange meninger og personer som uttaler seg om ting de ikke har belegg for. Men hva vet de om å drive frem en idee og skape noe nytt, skape et market? En ekte gründer gir ikke opp av litt motstand, eller mye for den slags skyld. Vi vet at suksess kommer med oppturer og nedturer i det lange løp. Man er seig og fokusert på målet og gir aldri opp.

Dette var noen av mine oppsummeringer av hva jeg mener karakteriserer en gründer, hva mener dere?

Har du lyst til å motta en epost neste gang det publiseres et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse www.stinabirkeland.com for å lese flere artikler.

Stina Birkeland: Er Norsk amerikansk IT gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet å vunnet årets kvinnelige gründer talent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble gründer selv.

Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”. Hun er også kjent for å jobbe for å bedre vilkårene for gründeres ved blant annet å stimulere til mer risiko. og såkornkapital i Norge ved blant annet skatteinsentiver.

Hvordan selge som Gründer?

January 26, 2015February 2, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

Hvorfor er det så mange som er redde for å selge, sier at de ikke kan selge eller at de ikke vil være noen selger? Hva er det med salg som er så avskrekkende og får mange til å tro at det ikke finnes i de. Jeg ønsker avlive noen myter om salg og fortelle hvorfor jeg tror gründeren er den beste selgeren i selskapet.

Du har sikkert opplevd en selgere med stiv dress, bakover sveis, Oslo dialekt og en litt vel direkte og pushy fremtoning. Og faktisk er det slik mange av oss forbinder selgere med og ønsker identifisere oss med. En umoralsk, uetisk person som kun har som formål og få mest mulig ut av sin kunde er ikke akkurat relasjonsbyggende for selgeren eller kjøperen.

Men hvilke andre måter kan man selge på? Hvordan kan gründeren finne sin salgsstil og selge mer av sitt eget produkt?

Det finnes selvsagt mange ulike salgsstiler som fungerer på alle eller ulike kunder, men her kommer noen tips uavhengig av stil som er viktig i en salgsrolle eller situasjon

Vær trygg på deg selv
Trygghet selger! Er du selvsikker i det du sier og har roen over deg vil mange oppfatte deg som profesjonell og tillitsvekkende. Har kundene tillit til deg er det kanskje det som kan vippe de over fra et produkt eller tjeneste til ditt eget.

Tro 110% på produktet
Tror man ikke på produktet sitt kan man bare dra hjem og legge seg. Du må tro 110% på at dette er det beste på markedet til sin pris og løser det problemet kunden vil ha fikset. Derfor tror jeg også ofte at gründeren er de beste selgerne, de har utviklet produktet, jobbet tusenvis av timer og kjenner produktet inn og ut. Derfor kan de selge og informere med overbevisning.

Få mest mulig informasjon av kunden – tilpass
For å kunne tilpasse det man sier og også vite at kunden faktisk trenger de du ønsker tilby dem er det viktig å stille spørsmål og være lydhør for kunden underveis. En god selger snakker minst mulig selv og gjør en behovsanalyse om kunden ved å stille et utvalg spørsmål som til slutt kan føre til at du får et ja om kjøp etter samtalen.

Vær ærlig
Ærlighet varer lengst! Finnes det noe om produktet ditt som er under utvikling eller som mangler i forhold til konkurrentene kan man like gjerne si det, men at produktet likevel løser det samme problemet kunden vil ha fikset. Kanskje det er nettopp dette som gjør at prisen er lavere eller at dere satser på et annet segment. Ofte er mange produkter for avanserte eller tilbyr mer enn det kunden vil ha. Er man ærlig om det vekker du igjen tillit og kunden kjøper kanskje likevel og dere har bygget en tillitsvekkende relasjon.

Del Historien
Del gjerne historien om selskapet ditt og veien til der dere er i dag. Mange liker å høre en historie og bakgrunnen til det som er produktet ditt i dag og vil gjerne være en stolt eier til noe som har en historie.

Det finnes selvsagt noen tekniske og strukturerte måter og gjøre salg på som kan effektivisere prosesser, men de vil jeg ta for meg i et annet blogg innlegg. Men i utgangspunktet er det trygghet, tro, historier, ærlighet og spørsmål som gir resultater.

Hva tror du- er det noen andre ting dere vil legge til?

Stina Birkeland: Er Norsk amerikansk IT gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet å vunnet årets kvinnelige gründer talent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble gründer selv.

Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”. Hun er også kjent for å jobbe for å bedre vilkårene for gründeres ved blant annet å stimulere til mer risiko. og såkornkapital i Norge ved blant annet skatteinsentiver.

Finn din Forretningsmodell!

January 22, 2015January 23, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

Det finnes utrolig mange gode forretningsideer der ute og mange som prøver realisere de. Men hvorfor lykkes de ikke selv om ideen er god. Når markedet er der skulle man kanskje tro at man har en stor sjanse for å lykkes? Men nei, i dag er det like viktig å ha en riktig og god forretningsmodell som det er å ha en god ide. Derfor kan det vært nyttig med verktøy for å finne riktig modell for din bedrift

For å finne riktig forretningsmodell er det viktig å gjennomgå noen øvelser med ditt team eller styret. Det er da viktig at man går inn med et åpent sinn og er klar for å vurdere nye muligheter. Et verktøy som kan være nyttig under denne øvelsen er Business Model Canvas av Alexander Osterwald. Denne modellene har delt opp forretningen din i 9 hoveddeler hvor du ser på hvordan det å endre noen av de 9 delene kan påvirke hele bedriften din både på inntjening, segment, kostnadsstruktur osv.Her er også flere tips på Osterwald sin hjemmeside

Jeg vil nedenfor forklare kort om hver av delene- men anbefaler at du titter innom denne filmen for å få en nærmere beskrivelse. I tillegg kan det være bra å ta en workshop selv hvor man leker med ulike modeller.

Kjøp inn masse post-it og print opp canvas modellen i stor format slik at man kan bruke post-it og fjerne og legge til når man ønsker å se effekten av endringene.

Kunde segment: Hvem er kundene dine, hvem satser du på. Er det forretningskunder innen en viss bransje eller er det kanskje slutt forbruker kvinne mellom 30-50 innen et visst geografisk området? Jo mer du vet om målgruppen din jo bedre er det for å kunne definere hvordan man skal nå de.

Kunde Relasjon: Hva slags relasjon skal du ha til dine kunder? Hvordan skal du bygge lojalitet med dem, kommunisere med dem. Dette er en viktig del av forretningen for å skape dialog med dine kunder. Hva gjør vi i dag. Er det et bevisst valg eller er det personavhengig og hvordan kan man eventuelt strømlinje dette om man skal skalere en bedrift?

Salgskanaler: Hvilke kanaler man selger eller distribuere i avgjør hvilken bedrift man er. Selger man kun online og har ingen direkte kontakt med kundene har man et e-commerce forhold og må jobbe med branding, marketing og dialog på en annen måte enn om man jobber med direkte salg eller har en fysisk butikk. Har man distribusjon gjennom andre butikker eller partnere og er dette riktig for din fremtidige satsing?

Inntekts strømmer: Hvor kommer inntektene fra i dag og hvor ønsker man at de skal komme. Lag en canvas modell med ulike eksempler på hver hvor du leker med en rendyrket online salgsinntekter, kombinasjon eller direkte eller eventuelt andre inntektskilder. Her finnes det mange muligheter og det er her mange grundere ikke nødvendigvis tenker så kreativt. Inntjeningsmodell er utrolig viktig å innovere rundt da det kan gi helt nye sekundære eller primære inntektkilder

Kunde verdi: Hva slags verdi skaper du for dine kunder- Er det vanskelig å kopiere? Er det langvarig og er det noe som gjør at kundene blir hos oss? Skal vi gjøre mer her for å kunne bygge en sterkere lojalitet hos kundene og kanskje igjen kunne ta en høyere pris. Hva er viktig for bedriften og er det gjennom speilet i kulturen?

Nøkkelaktiviteter: Hvilke aktiviteter og sett med aktiviteter må vi gjøre for å kunne understøtte inntjeningsmodellen vår eller gjøre oss mer kjent i markedet. Hvilke aktiviteter har en direkte effekt på vår fremtidige inntjeningsmodell? Sammensetningen her skal være gjennomførbart og skalerbart

Nøkkel ressurser: Hvilke ressurser har du i dag og hva trenger du av nøkkelressurser fremover. Dette kan være av fysiske lokaler, human kapital eller kompetanse og må evalueres av deg og ditt team.

Nøkkel partnere: Er man avhengig av noen nøkkel partnere for å gjennomføre forretningen sin? Hvilke strategiske partnere trenger man for å kunne eventuelt klare å oppnå nye inntektsstrømmer eller for å nå ut i nye salgskanaler?

Kostnads struktur: Hvordan er kostandene satt sammen? Er det noen kostander som blir kuttet dersom vi endrer salgskanaler og vil dette være med å underbygge nye inntektskilder?

Gjennom disse 9 ulike delene i Business Model Canvas leker man med forretningsmodellen sin og oppdage noen nye muligheter man kanskje ikke så tidligere. Det er sammensetningen av disse som også kan være med å skille deg ut fra konkurrentene eller gi deg konkurransefortrinn. Detb kan være med å gi helt nye muligheter eller innta en ny posisjon i markedet!

Jeg anbefaler alle å ta denne øvelsen da det er nyttig, interessant og ikke minst kreativt og morsomt. Kjøp gjerne inn mange post-it i ulike farger slik at dere kan bruke ulike farger for eksiterende modell og ny modell.

Selv har jeg brukt denne modellen i selskapet mange ganger som har resultert i små endringer som har gitt nye muligheter og endret posisjon og mer inntjening.

Stina Birkeland: Er Norsk amerikansk IT gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet å vunnet årets kvinnelige gründer talent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble gründer selv.

Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”. Hun er også kjent for å jobbe for å bedre vilkårene for gründeres ved blant annet å stimulere til mer risiko. og såkornkapital i Norge ved blant annet skatteinsentiver.

Vi må skape insentiver for å stimulere til Risikokapital i Gründerbedrifter

January 22, 2015January 23, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

I Scheel utvalgets forslag er det insentiver som kan virke på lang sikt, men det er ikke godt nok for gründervirksomheter i landet vårt i dag. Skal de gode ideene og grunder spirene skape fremtidens arbeidsplasser må det kraftigere tiltak til.

Utfordringen i Norge er at det er mangel på såkorns- og risikokapital. Det gjør at virksomheter, spesielt innen teknologi, Biotek og FOU, som krever mye kapital for utvikling og kommersialisering dør ut før de får livets rett . Vi må derfor stimulere til mer insentiv for private investorer til å investere i tidlig fase selskap og derfor insentiver de som gjør det.

I Norge finnes det kun 2400 såkalte business angels- eller private investorer, men det er over 100 000 dollar millionærer så potensialet for private investeringer er langt høyere, men nordmenn i dag velger i stedet å investere i bolig og fast eiendom da det har vært skatteinsentiver der over lang tid og det har blitt en kulturell norm. Over 2/3 av nordmenns brutto formue er bundet opp i bolig i dag.

Om man ser på land som Frankrike og England har det vært skatteinsentiver for investeringer i mange år. I Frankrike er det 20% skattefradrag på inntekt før skatt og i England har det vært 25% frem til 2012. Da valgte de å innføre kraftigere tiltak for å få en raskere effekt. For investeringer under £ 100 000 innførte de 50% skattefradrag i selskap som var yngre enn 5 år og innovative og for større investeringer 30% skattefradrag for opptil £1M investering

Effekten var klar. £87M ble investert i løpet av en 12 måneders periode og over 1000 selskap fikk investeringer.

Hadde en milliard Norske kroner blitt risiko kapital og investert i norske oppstart selskap ville vi nok kanskje se et annerledes Norge om 5-10 år.

Skatteinsentiver skapte boligmarkedet, skatteinsentiver skaper el-bilene vi har på veiene i dag og jeg mener at riktige skatteinsentiver for investorer som investerer i innovative bedrifter vil skape fremtidens Norge og arbeidsplasser.

Jeg foreslår derfor en modell og utfordrer regjeringen til å innføre en prøveperiode på 3 år med 50% skattefradrag for opptil 1M NOK og 30% opptil 10M NOK.

Kriteriene bør være enkle, men spisset. Bedriften bør være innovativ og nyskapende og mindre enn 5 år da det er i denne fasen det er mest behov for kapital til utvikling og vekst.

Sammenligner man Norge med Sverige er det kun 1/10 private investorer og skal vi klare å bli like konkurransedyktige må vi få til kraftfulle tiltak som gir raskt effekt!

Stina Birkeland: Er Norsk amerikansk IT gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet å vunnet årets kvinnelige grunder talent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble grunder selv først i 2012.

Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”. Hun er også kjent for å jobbe for å bedre vilkårene for gründeres ved blant annet å stimulere til mer risiko. og såkornkapital i Norge ved blant annet skatteinsentiver.

Gründer + Stor Drøm= Gasellebedrift

October 27, 2014October 30, 2014 / Stina Birkeland / Leave a comment

Akkurat det at gründere har drømmer kommer kanskje ikke som noen stor nyhet. Men at forsker Casper Rasmussen nylig har funnet ut at det er en klar faktor som skiller gasellebedriftene ut og at det er å tørre å drømme stort. Det er en nyhet som ikke har vært påvist av forskere tidligere. Det handler om det å ville fly til månen, og tro på at man skal lykkes med det

Man har alltid snakket om å tenke stort, drømme, være visjonær. Og nå viser også forskningen av Rasmussen at dette er et faktum og et kjennetegn på en Gaselllebedrift. I artikkelen hvordan lykkes som gründer lanserer han resultatene av sin forskning. Her vises det at Gasellebediftene har gründere som drømmer stort. Mye mer enn bedrifter som er 12 år eldre eller som ikke er gasellebedrifter.

“Kan du drømme det kan du gjøre det”

Walt Disney

I de gründermiljøene som jeg vandrer på som MESH, Gründergarasjen, startuplab merker jeg fort en annerledes stemning med de jeg prater med. De er entusiastiske, snakker om internasjonalt marked og bruker store ord. Mange av disse har lykkes stort siden jeg sist møtte dem.

En annen interessant oppdagelse forskeren gjorde om gasellebedriftene var rollen til gründeren i ledelsen. Den var aktiv og på. Overraskende var faktisk 86 prosent av gründerne i gasellebedriftene fortsatt i toppledelsen mot bare 60 prosent i kontrollgruppen. Dette beviser at gründeren er mer enn bare iverksetteren, men at majoriteten også klarer å drifte samt skape vekst i selskapet over tid.

En gasellebedrift er en utmerkelse som deles ut av Dagens Næringsliv i samarbeid med Bisnode Credit. Konkurransen foregår i alle fylker hvor en vinner pekes ut og går videre til en nasjonal utvelgelse hvor årets gaselle blir valgt. En gaselle er en rasktvoksende og lønnsom norsk bedrift. Kravene som stilles er at selskapet skal ha levert godkjente regnskaper, minst doblet omsetningen over fire år hatt en omsetning på over en million kroner første år. I tillegg må det være positivt samlet driftsresultat og unngått negativ vekst.

Når man starter ut som gründer er det ide, inspirasjon og engasjement rundt produktet som står i fokus, men etter hvert som ideen blir levedyktig og kommersialisert blir det andre krav som motiverer. Det å skape vekst er en tung og krevende jobb. Men å se sin bedrift vokse i både omsetning og mennesker er givende. Jeg drømmer stort og internasjonalt. Det gir meg motivasjon og inspirasjon. Og i følge Rasmussen kan det kanskje være en mulighet for TicketMobile om 3 år å havne på Gasellelisten?

Bak enhver nedtur kommer det en opptur!

October 21, 2014 / Stina Birkeland / Leave a comment

Kun 1 av 3 gründere overlever! Hvorfor og hva må til for å overleve og få denne statistikken høyere? I fjerde kvartal i fjor ble det etablert 8027 nye bedrifter i Norge. Det er en nedgang på 1,7 prosent sammenlignet med fjerde kvartal 2012, viser tall fra Experian. Totalt for hele 2013 ble det etablert 136 færre selskaper enn i 2012. Kun 31 prosent av de drøyt 43.000 foretakene som ble startet i 2004, var fortsatt i drift i 2009.

Det å være gründere krever mange bestemte egenskaper. Du må ha en god ide, en visjon, være strukturert og skrive en god forretningsplan og ikke minst du må ha evnen til å tiltrekke deg kapital. Når du har kommet deg igjennom dette er det drift, skalering og riktig forretningsmodell som er avgjørende og evnen til å tilpasse seg markedet.

Men det er en egenskap jeg mener helt bestemt er avgjørende. Denne egenskapen er man kanskje bare født med, eller man får den i barndomsårene eller utvikler den i voksen alder. Det er nemlig å aldri, aldri gi opp!

“Vinnere gir aldri opp. De som gir opp, vinner aldri.” – Vince Lombard

Om du gir opp som gründere vil du aldri få vite om du ville lykkes. Aldri vite om din forretningside, din tjeneste eller produkt ville blitt en kommersiell hit. Hjulpet masse mennesker løse et problem, eller rett og slett bare tjent mansse penger til investorene dine og deg selv. Du vil aldri vite om du bare hadde holdt ut en uke til ville den neste store kunden dukket opp, eller en investor som kunne gitt deg finansielle muskler for kommersialisering.

Det koster mye å starte opp et selskap. Ikke bare av kapital men av tid og energi.

Som gründer i oppstart må du være villig til å ofre. Ofre av tid du skulle hatt med venner og familie, eller trening og moro. Det er dette som skiller oss fra 8-4 menneskene. At vi er gale nok til å dedikere denne tiden for en visjon man ikke en gang er sikker på vil blomstre opp å få livets rett. Men det er også det som driver en til å gi alt.

Som gründer opplever man en del nedturer eller utfordringer som jeg liker å kalle det. Akkurat som i livet generelt byr også gründerlivet på dette. Men hadde det ikke vært kjedelig med et liv uten utfordringer? Får man ikke mestringsfølelse når man kjemper seg igjennom det? Eller når oppturene og suksessen kommer kjennes det mye mer givende enn om det hadde kommet altfor lett. Det synes ihvertfall jeg!

Jeg kjenner mange suksessfulle gründere. De deler sine historier om suksess og nedturer. Det er kampene og deres fortelling om hvordan de kom seg ut av det som inspirerer meg. Hvordan de måtte være kreative og komme opp med helt nye løsninger for å overleve.

Om du møter på en utfordring- la livet ta deg med på en reise og møt dem med åpenhet og et løsningsorientert blikk. Kanskje dette kan være med å øke levetiden vår som gründere og gi oss mot til å fortsette.

Jeg oppfordrer alle gründere der ute til å dele og snakke om sine tidligere nedturer og utfordringer og hvordan de taklet de. Det inspirerer og gir pågangsmot til andre.

Pyselandet – Eller mangel på kultur for å feile!

September 3, 2014September 3, 2014 / Stina Birkeland / 3 Comments

Denne helgen skrev Finansavisen om Innovasjon Norges satsning på kvinnelige grundere. Hvordan dette hadde vært en flopp og hatt en motsatt effekt. Deretter tok de frem tall på omsetning og bunnlinje på de 17 kvinnelige finalistene fra de siste ti årene og nærmest hengte ut de som hadde prestert mindre bra. Tittelen på artikkelen: Pyselandet!

I mine år som grunder blir jeg stadig vekk inspirert fra land som USA. Senest i mars i år dro jeg til San Fransisco her fikk møtt spennende grunder selskap og private investorer. Deres felles budskap var- tørr å feile, ikke vær redd. Alle var enstemmig tydelige på at Silicon Valley har en kultur og et miljø som godtar det å mislykkes med ditt første, andre og til og med tredje selskap. Man er ingen taper i samfunnet av den grunn. Heller er man mer attraktiv for investorer fordi man har lært av erfaringene feilingen har gitt. Man har turt å ta risiko og noen ganger lykkes man ikke, andre ganger lykkes man. Gründeren lærer om det var timing, marked, mangel på kapital, produktet eller andre faktorer som spiller inn og på bakgrunn av dette vært mer rustet for å få suksess med neste bedrift.

I Silicon Valley er “fail fast” et uttrykk. De fleste ideer funker ikke. For å finne ut dette, er det viktig å feile raskt. I Silicon Valley blir det å feile sett på som et springbrett til det neste du skal gjøre.

I Norge er det tabu å gå konkurs! Da er man en taper i samfunnet og tør nærmest ikke vise seg ute eller i hvert fall ikke satse igjen. Vi har ingen kultur for det å feile i Norge. Vi har derimot en sterkt vinnerkultur. Vi vinner gull i skiskyting, langrenn, curling osv. Men hvor mange ganger har ikke disse idrettsutøverne fått 322 plass, 67 plass, 15 plass før de var på pallen og fikk 3. , 2. , og kanskje til slutt 1. plass. Hvor mange ganger har de fått lov til å feile før de fant riktig teknikk, ble sterke nok og lærte av sine egne feil. Fant sin vei til førsteplassen.

“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”

Thomas J. Watson Grunnleggeren av IBM

I følge Finansavisen svarer 35% av befolkningen Ja på spørsmålet om at det er frykt for å mislykkes som hindrer dem i en bedriftsetablering.

Om norske medier henger ut selskaper og grundere som ikke har tilfredsstillende tall tidlig nok etter få år eller som gikk konkurs så forstår jeg godt at frykten for å mislykkes har økt betraktelig de siste årene. Ja 35% er et veldig høyt tall. At 17 tidligere finalister og grunder kvinner får 2 siders oppslag med bildet, navn og årsresultat fra 2013 blir midtside stoff er verken bra for motivasjon eller inspirasjon. Uavhengig om det hadde vært mann eller kvinne. Ei heller skaper det en vinnerkultur for entreprenører.

Om motivasjonen er større en frykten for å tape, Ja da har vi kommet godt på vei her i landet. Mulig kanskje da statistikken vil snu. Innovasjon Norge har gjort en god jobb de seneste årene med å profilere grunderes suksesshistorier og historier med grundere som har feilet og deretter lykkes. I Finansavisen intervju med Innovasjon Norge uttaler de at man må bygge en kultur for å feile og at de ikke ser på et par år med dårlig bunnlinje som det å mislykkes. De understreker at kommersialiseringsfasen i snitt kan ta hele 10 år fra ide til produktet er etablert i markedet.

De gründermiljø som har dukket opp i Oslo de siste årene som MESH, Grundergarasjen hos Simula og Oslo HUB erfarer jeg stadig vekk at man deler historier og tabber man har gjort. Man deler de, ler og forteller hva man har lært. Dette bygger kultur og er med på å bygge neste generasjons uredde grundere, gutt eller jente, mann eller kvinne!

Disruptiv Innovasjon- En forstyrrende Innovasjon

August 20, 2014 / Stina Birkeland / Leave a comment

Disruptiv innovasjon er en forstyrrende innovasjon. En innovasjon som klarer å senke en stor monopolist på hodet basert på disruptive strategier i et etablert marked.

Ved å lage en helt ny tjeneste kan man faktisk utrydde en godt etablert konkurrent. Men hvorfor?

En monopolist og en stor bedrift tenker nemlig annerledes og er rustet for en annerledes vekst strategi enn en mindre aktør som kun har som mål å få en posisjon i markedet.

3 ting som gjenkjenner en forstyrrende innovasjon:

Den er enkel og dekker behovet til kunden
Den er ikke like bra som de store konkurrentenes
Den er rimeligere

Når Walkman kom ut var dette rimeligere og enklere enn LP plater og flere kunne kjøpe det og så musikk rett i årene fra lomma.

Mens de store aktørene jobber med vedvarende forbedringer av eksisterende produkter som gjør at marginene blir mindre og prisene høyere for kundene minster de sitt konkurranse feste og gir en mulighet for nye aktører som har fart i markedet. Likevel må en disrupter jobbe med kontinuerlige forbedringer og innovasjon for å opprettholde sin vekst og ta posisjon.

Clayton Christensen har laget en teori rundt disruptiv innovasjon som forklarer begrepet nærmere:

Du kan også lese mer på hans side: http://www.claytonchristensen.com/key-concepts/

Kodak er et klassisk eksempel på hvor fort man kan miste sin posisjon om man ikke følger med nye innovasjoner og ikke tar dem som en reel trussel. Ofte når man innser det er det for sent for en tung bedrift å endre strategi og ta igjen de mindre aktørene.

Her er en oversikt over de 50 mest disruptive selskapene i 2013

http://www2.technologyreview.com/tr50/2013/

Musikk streaming bransjen er også disruptive med selskap som Spotify og Wimp da de har vært med å gjøre CD branjen urelevant da man nå kan laste ned den musikken man ønsker når man vil og fra hvor man vil

Har Norge nok disruptive selskap, og hva gjør vi for å vinne morgendagens marked?

5 Tips til hvordan oppnå mer av ditt nettverk

February 2, 2014August 20, 2014 / Stina Birkeland / Leave a comment

I mange år har jeg vært en aktiv nettverksbygger. Jeg har travet ned konferanselokaler, events og sosiale arrangementer landet over. Det har vært både givende og hyggelig, men det var først da jeg var blitt gründer at jeg så hvor viktig det var. De fleste av oss bruker nettverket vårt, men bruker vi det riktig og er vi flinke nok til å dyrke nettverket på riktig måte?

I dette blogg innlegget gir jeg fem tips på hva jeg mener er viktig og som jeg selv følger og som fungerer godt for meg.

Inviter på en kaffekopp

Du møtte kanskje noen på et arrangement forrige uke og dere byttet kort. I den korte samtalen dere hadde ante det deg at dere hadde noen synergier det var verdt å snakke mer om? Det å sende en uformell mail direkte eller gjennom Linkedin er heller mer vanlig enn uvanlig i disse dager og man har ingenting å være redd for.

Skriv en kort mail om dere kan møtes på en kaffe, du spanderer selvsagt.

Spør direkte

Har du noen konkrete ting du lurer på, ikke vær diffus og usikker. Spør direkte om det du ønsker vite. Da blir samtalene med en gang mer interessante og det er jo derfor dere begge er der?

Vær uformell og ha en løs agenda

Enda du har invitert på en kaffe bør det ikke være slik at dere har en agenda dere skal komme dere igjennom. Det er ofte i de uformelle og løse sosiale møtene at nye ideer og samtale emner dukker opp og gir deg ny og verdifull input.

Ta i mot råd med åpent sinn

Som gründer kan man ofte bli veldig fokusert og fast på sine egne løsninger. Man har jobbet lenge med sitt eget case og noen ganger ”vet man best!” tror man….

Det å ta i mot råd og innspill med et åpent sinn er noe av det beste man kan gjøre. Man bør ikke utelukke andres meninger. Dog vil jeg likevel legge inn en liten advarsel om at man bør tenke seg godt om da det ofte kan være råd man ikke bør høre på.

Gi råd og del av ditt nettverk

Utrykket ”givers gain” har du kanskje hørt tidligere. Det vil si at den som gir ofte får tilbake. Vær raus og del av dine erfaringer og mennesker du kjenner som kan hjelpe andre komme dit de vil. Jo bedre vi er til å dele jo mer får vi tilbake. Sånn er det bare. Test det ut og du vil merke det selvJ

Å gi verdi til hverandre er noe av de viktigste vi kan gjøre. Det gjør at vi vokser som personer og individ og det tar oss kanskje raskere til det målet vi ønsker oppnå. Men kanskje viktigst av alt, vi møter hyggelige mennesker på veien og får en god opplevelse på reisen og det er noen ganger bedre enn målet i seg selv.

Hva mener du?

Nyttårsforsettene til en Grunder!

January 5, 2014February 1, 2014 / Stina Birkeland / Leave a comment

Er du en som har laget en rekke med nyttårsforsett og allerede iløpet av januar brutt de fleste? Ja da bør du lese videre.

Som Grunder setter man seg langtidsmål, årlige, månedlige, ukentlige og ja ikke minst daglige mål. Men hvordan passer dette inn i nyttårsforsettene.

I over tre år har jeg skrevet et personlig brev til meg selv. Jeg starter med det i desember eller helt på nyåret og jeg startet brevet med Kjære Stina, dette året har vært…….

Det vil si at jeg skriver et brev jeg vil lese i på slutten av året og se om jeg har klart å oppnå mine mål og det utrolige er at veldig mange ganger har jeg nådd de målene jeg hadde notert meg, men slettes ikke husket var et mål. Eller kanskje bedre- jeg har ikke nådd et mål, men vet akkurat hvorfor jeg tok en annen vei en det jeg hadde håpet på i januar? Hvorfor- fordi det passet meg bedre og føltes mer riktig!

Dette kan kanskje gå imot flere menneskers strategier- hvorfor endre sitt mål midt i året?

Vel det er jo slik at omstendighetene rundt oss endrer seg og det som virket bra, lukrativt og riktig i januar er ikke det som er riktig når ting endrer seg.

Agil og fleksibel

Sånn er det jo nettopp å være grunder og drive mindre selskap også. Ofte har du en strategi som går over en lengre periode, men så dukker det en sjanse, situasjon eller mulighet opp og basert på hvem du er tar du den og plutselig var du inne på en annen sti kanskje?

Man ser og leser ofte at store selskaper ikke nødvendigvis klarer finanskriser eller andre ytre omstendigheter like godt som noen små. De mindre aktørene er nemlig bedre til å snu seg rundt og adaptere raskere og mer smidig.

Så slik jeg gjør det er å skrive et brev til meg selv med mine amisjoner og mål- men være åpen og se muligheter som kan dukke opp og kanskje bytte om et mål mot noe annet.

Hva gjør du- holder du fast eller er du åpen for å endre kurs når det kjennes riktig?

Kunstig Intelligens, Digitalisering & Samfunn

Stina Birkeland – teknologi, etikk og verdien av KI for samfunnet

Author: Stina Birkeland