Bak enhver nedtur kommer det en opptur!

shutterstock_183277961


Kun 1 av 3 gründere overlever! Hvorfor og hva må til for å overleve og få denne statistikken høyere? I fjerde kvartal i fjor ble det etablert 8027 nye bedrifter i Norge. Det er en nedgang på 1,7 prosent sammenlignet med fjerde kvartal 2012, viser tall fra Experian. Totalt for hele 2013 ble det etablert 136 færre selskaper enn i 2012. Kun 31 prosent av de drøyt 43.000 foretakene som ble startet i 2004, var fortsatt i drift i 2009.

Det å være gründere krever mange bestemte egenskaper. Du må ha en god ide, en visjon, være strukturert og skrive en god forretningsplan og ikke minst du må ha evnen til å tiltrekke deg kapital. Når du har kommet deg igjennom dette er det drift, skalering og riktig forretningsmodell som er avgjørende og evnen til å tilpasse seg markedet.

Men det er en egenskap jeg mener helt bestemt er avgjørende. Denne egenskapen er man kanskje bare født med, eller man får den i barndomsårene eller utvikler den i voksen alder. Det er nemlig å aldri, aldri gi opp!

“Vinnere gir aldri opp. De som gir opp, vinner aldri.” – Vince Lombard

Om du gir opp som gründere vil du aldri få vite om du ville lykkes. Aldri vite om din forretningside, din tjeneste eller produkt ville blitt en kommersiell hit. Hjulpet masse mennesker løse et problem, eller rett og slett bare tjent mansse penger til investorene dine og deg selv. Du vil aldri vite om du bare hadde holdt ut en uke til ville den neste store kunden dukket opp, eller en investor som kunne gitt deg finansielle muskler for kommersialisering.

Det koster mye å starte opp et selskap. Ikke bare av kapital men av tid og energi.

Som gründer i oppstart må du være villig til å ofre. Ofre av tid du skulle hatt med venner og familie, eller trening og moro. Det er dette som skiller oss fra 8-4 menneskene. At vi er gale nok til å dedikere denne tiden for en visjon man ikke en gang er sikker på vil blomstre opp å få livets rett. Men det er også det som driver en til å gi alt.

Som gründer opplever man en del nedturer eller utfordringer som jeg liker å kalle det. Akkurat som i livet generelt byr også gründerlivet på dette. Men hadde det ikke vært kjedelig med et liv uten utfordringer? Får man ikke mestringsfølelse når man kjemper seg igjennom det? Eller når oppturene og suksessen kommer kjennes det mye mer givende enn om det hadde kommet altfor lett. Det  synes ihvertfall jeg!

Jeg kjenner mange suksessfulle gründere. De deler sine historier om suksess og nedturer. Det er kampene og deres fortelling om hvordan de kom seg ut av det som inspirerer meg. Hvordan de måtte være kreative og komme opp med helt nye løsninger for å overleve.

Om du møter på en utfordring- la livet ta deg med på en reise og møt dem med åpenhet og et løsningsorientert blikk. Kanskje dette kan være med å øke levetiden vår som gründere og gi oss mot til å fortsette.

Jeg oppfordrer alle gründere der ute til å dele og snakke om sine tidligere nedturer og utfordringer og hvordan de taklet de. Det inspirerer og gir pågangsmot til andre.

Har du lyst til å motta en epost neste gang det  publiseres et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse www.stinabirkeland.com for å lese flere artikler.

Advertisements

Pyselandet – Eller mangel på kultur for å feile!

 

Skjermbilde 2014-09-01 kl. 23.28.38

 

Denne helgen skrev Finansavisen om Innovasjon Norges satsning på kvinnelige grundere. Hvordan dette hadde vært en flopp og hatt en motsatt effekt. Deretter tok de frem tall på omsetning og bunnlinje på de 17 kvinnelige finalistene fra de siste ti årene og nærmest hengte ut de som hadde prestert mindre bra. Tittelen på artikkelen: Pyselandet!

I mine år som grunder blir jeg stadig vekk inspirert fra land som USA. Senest i mars i år dro jeg til San Fransisco her fikk møtt spennende grunder selskap og private investorer. Deres felles budskap var- tørr å feile, ikke vær redd. Alle var enstemmig tydelige på at Silicon Valley har en kultur og et miljø som godtar det å mislykkes med ditt første, andre og til og med tredje selskap. Man er ingen taper i samfunnet av den grunn. Heller er man mer attraktiv for investorer fordi man har lært av erfaringene feilingen har gitt. Man har turt å ta risiko og noen ganger lykkes man ikke, andre ganger lykkes man. Gründeren lærer om det var timing, marked, mangel på kapital, produktet eller andre faktorer som spiller inn og på bakgrunn av dette vært mer rustet for å få suksess med neste bedrift.

I Silicon Valley er “fail fast” et uttrykk. De fleste ideer funker ikke. For å finne ut dette, er det viktig å feile raskt. I Silicon Valley blir det å feile sett på som et springbrett til det neste du skal gjøre.

I Norge er det tabu å gå konkurs! Da er man en taper i samfunnet og tør nærmest ikke vise seg ute eller i hvert fall ikke satse igjen. Vi har ingen kultur for det å feile i Norge. Vi har derimot en sterkt vinnerkultur. Vi vinner gull i skiskyting, langrenn, curling osv. Men hvor mange ganger har ikke disse idrettsutøverne fått 322 plass, 67 plass, 15 plass før de var på pallen og fikk 3. , 2. , og kanskje til slutt 1. plass. Hvor mange ganger har de fått lov til å feile før de fant riktig teknikk, ble sterke nok og lærte av sine egne feil. Fant sin vei til førsteplassen.

“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”

Thomas J. Watson  Grunnleggeren av IBM

I følge Finansavisen svarer 35% av befolkningen Ja på spørsmålet om at det er frykt for å mislykkes som hindrer dem i en bedriftsetablering.

Om norske medier henger ut selskaper og grundere som ikke har tilfredsstillende tall tidlig nok etter få år eller som gikk konkurs så forstår jeg godt at frykten for å mislykkes har økt betraktelig de siste årene. Ja 35% er et veldig høyt tall. At 17 tidligere finalister og grunder kvinner får 2 siders oppslag med bildet, navn og årsresultat fra 2013 blir midtside stoff er verken bra for motivasjon eller inspirasjon. Uavhengig om det hadde vært mann eller kvinne. Ei heller skaper det en vinnerkultur for entreprenører.

Om motivasjonen er større en frykten for å tape, Ja da har vi kommet godt på vei her i landet. Mulig kanskje da statistikken vil snu. Innovasjon Norge har gjort en god jobb de seneste årene med å profilere grunderes suksesshistorier og historier med grundere som har feilet og deretter lykkes. I Finansavisen intervju med Innovasjon Norge uttaler de at man må bygge en kultur for å feile og at de ikke ser på et par år med dårlig bunnlinje som det å mislykkes. De understreker at kommersialiseringsfasen i snitt kan ta hele 10 år fra ide til produktet er etablert i markedet.

De gründermiljø som har dukket opp i Oslo de siste årene som MESH, Grundergarasjen hos Simula og Oslo HUB erfarer jeg stadig vekk at man deler historier og tabber man har gjort. Man deler de, ler og forteller hva man har lært. Dette bygger kultur og er med på å bygge neste generasjons uredde grundere, gutt eller jente, mann eller kvinne!