Delingsøkonomien er her, men når kommer reguleringene?

sharing-new-buying

Enter a caption

Mediene er fulle av debatt og innlegg om delingsøkonomi og de nye forstyrrende forretningsmodellene som utfordrer de etablerte aktørene. Taxi, hotell og leiebilnæringene utfordres og regelverket har ennå ikke blitt oppdatert for regulere arbeidsforhold og skattelegging. Hvordan skal og bør dette gjøres? og ikke minst når?

I går gikk årskonferansen til NHO av stabelen og høyt oppe på dagsordenen ble det diskutert digitalisering og delingsøkonomi. Nye forretningsmodeller og tjenester som Uber, AirbnB og Nabobil har fått fotfeste i den norske økonomien og det har gått raskt! Hvordan skal vi ta stilling til de nye tjenestene og ikke minst, hvordan sørge for at man har et regelverk som ikke overbyråkratiserer slik at tjenestene mister sin konkurransekraft i landet samtidig som det ikke ødelegger tradisjonelle bransjer før de har fått muligheten til å omorganisere seg. Problemstillingen er utfordrende og ikke mist krevende.

Uber er nå lovlig – Men regelverk er ikke på vei

Samferdselsdepartementet har i Norge bestemt at Uber generelt sett er lovlig utifra gjeldende bestemmelser. Enda de som kjører Uber Black (finere selskapsbiler) må ha selskapsløyve og dermed kan de ikke like enkelt kjøre Uber. Likevel, rundt om i landet har allerede politiet begynt å avskilte Uberdrosjer. De kaller det pirattaxi og ser på det som kriminelt. Erna Solberg slår fast at Uber er kommet for å bli og at delingsøkonomi er en viktig del av fremtiden vi ikke kan være foruten.

Til nå har myndighetene holdt seg unna reguleringer og ikke helt visst hvordan de skal håndtere denne nye delingsøkonomien. Hvordan skal det skattlegges og hvordan skal det konktolleres. I mellomtiden har dette nye markedet blitt stor nok til at man er nødt til å gjøre noen valg. I Dagens Næringsliv i dag skrives det likevel at det er ”Uber” og ut for regler. Mens Uber planlegger førerløse taxibiler i fremtiden klarer politikerne ikke å bli enige. I følge Ketil Solvik Olsen tror han at før politikerne har blitt enige vil et Uber-regelverk være overflødig. Har vi ikke en agil nok regjering til å kunne justere på lovverket underveis som det digitale paradigmeskifte er i ferd med å tre innover oss er jeg redd det ikke bare er bransjer som vi bli disrupted, men også regjering!

AirBnB i ferd med å bli større enn hotellbransjen

 AirBnB er i ferd med å bli en viktig konkurrent til hotellbransjen og på landsbasis er det 9000 som er aktive utleiere her i landet og 4000 av de er i Oslo. Total sett leier hotellene ut 13 000 rom, og med den raske økningen til Airbnb i Norge kan man absolutt si at det er en høyst relevant konkurrent for hotellnæringen.

Mens skattesatsen for hotellrom i Norge er satt opp fra 8% til 10% i 2016 er det fremdeles ikke satt inn kontroller og krav til de som leier ut privatboligen sin gjennom AirBnB. I dag er det fortsatt uoversiktlig hvor mye det omsettes gjennom utleieselskapet og skattemyndighetene har nå bedt Airbnb innrapportere hvor mye nordmenn tjener på utleie gjennom selskapet. Per i dag har selskapet ingen rapporteringsplikt til myndighetene. Ettersom AirBnB i utgangspunktet kan ses på som en arbeidsgiver, skal de levere inn lønns- og trekkoppgave fra utleierne. Her mener jeg at at en innrapportering kan gjøre det enklere å se hvordan man skal vurdere en regulering og lovgivning når man har tall til å se for eksempel hvor mye en utleier tjener.

 Mange muligheter for nye gründere

 Mens arbeidsledigheten stiger i Norge og den norske børs går kraftig ned har samtidig gründermentaliteten og innovasjon i Norge aldri stått sterkere. Flere dyktige mennesker som har mistet sine jobber som ingeniører og ansatte i oljesektoren starter nye gründerselskap som kan skape fremtidens nye arbeidsplasser. I statsministerens tale på NHO konferansen sier hun at omstillingen skaper usikkerhet og omstilling skaper etterspørsel av ny kompetanse. I tillegg må det en skattereform til som gjør at det investeres i norske arbeidsplasser. Kanskje dette kan bety innvilgning og frigjøring av kapital til flere gründere?

Flere norske grundere har allerede kastet seg over nye forretningsmodeller som omhandler delingsøkonomien. Nylig lanserte selskapet Nabobil sin tjeneste hvor du kan leie ut din egen privatbil til andre som skulle ønske det i kortere eller lengre perioder. Tjenesten er relativt mye rimeligere enn å leie hos de tradisjonelle utleieaktørene som Avis, Hertz og Europcar i følge gründerne . Med veksten de hadde i 2015 kan de ligge ann til å bli Norges største bilutleieselskap. 

Tilrettelegging må til

 Aldri mer enn før har det vært viktigere for politikerne å følge med på den digitale utviklingen. Hvilken konsekvens vil den gi? Hvordan kan reguleringer påvirke økonomien, menneskene og ikke minst utviklingen. Kan riktige reguleringer også gi mulige fortrinn for norske aktører til å skape multinasjonale og globale bedrifter som kan etablere norske inntekter og arbeidsplasser?

En ting er helt sikkert, det er ingen lett sak, men handling må til for å tilrettelegge.

Advertisements

Seriegründere lykkes oftere – Flaks eller Ferdigheter?

1280-DIY-economy_0

Hvorfor er det slik at seriegründere lykkes oftere og at seriegründere skaper mer verdi? Når man først har gått på trynet en gang, hvorfor øker sjansen for å lykkes neste gang? Er dette kun flaks eller opparbeider man seg ferdigheter man ikke kan få uten erfaring?

I en fersk rapport utarbeidet av Menon for DnB forskes det på gründere og verdiskaping. Her fastslås det at gründere med flere selskap bak seg har mindre sjanse for negativ verdiskaping enn de som starter selskap for første gang. Dermed har de større sannsynlighet for å lykkes med sine selskap.

I Norge har vi noen større kjente seriegründere. Et stjerne eksempel er som Geir Førre som bygde opp to microchip selskap hvor han begge gangene solgte selskapeene til over 1 milliard. . En annen seriegründere er Alf Bjørset som har hatt både nedturer og oppturer med selskapene REC og Scatec Og det finnes mange flere eksempler på norges råeste seriegrundere 

Men hva får dem til å lykkes? Her er kanskje noe av det viktigste som bidrar til en seriegründers suksess

“The best way of  learning about anything is doing”  -Richard Branson

Viktig nettverk er allerede etablert
Noe av de viktigste man kan ha som gründer er et godt nettverk. Dette kan bidra til å få med seg de riktige menneskene og tiltrekke seg kompetanse og ansatte for å bygge et godt og nødvendig team for å lykkes. I tillegg har man kjennskap til miljøer hvor man kan få bistand og eksempelvis muligheter til økonomisk støtte. Starter man opp noe lignende har man også kjennskap til potensielle kunder som kan være aktuelle som pilot kunder eller førstegangskjøpere.

Sannsynligheten for at de har lært fra tidligere feil
Alle gründere feiler på flere områder under en oppstart. Slik er det bare! Men har man feilet tidligere øker sannsynligheten for at man har lært av disse feilene og dermed unngår en del fallgruver ved andre forsøk. Det vil dog alltid være nye utfordringer som en selvsagt ikke kan forutsees, men med erfaring holder man kanskje hodet kaldere og er mer kreativ til å finne nye veier og løsninger.

Kommer raskere i gang med andre eller tredje selskap
Etter man har startet opp en gang er det klart at mange ting går veldig mye raskere. Sette sammen team, forretningsmodell, sjekke produkt og marked tidlig kommer som en høyere prioritering på et tidligere stadiet når man vet hvor viktig dette er. Mange gründere spesielt innen software tenker lean og oppretter et ”minimum viable product” som de får testet raskt og dermed gjort de endringer som markedet ønsker. Dette bidrar til raskere utvikling og er mindre kapitalkrevende .

Prioriterer bedre
Ofte som gründer er det ufattelig mange avgjørelser som skal tas raskt og gjerne samtidig. Men ingen er superman og kan gjøre alt samtidig og derfor blir prioritering utrolig viktig. Hva man gjør og i hvilken rekkefølge er det som gjelder. Å velge bort er kanskje noe av det viktigste man kan gjøre. Å prioritere og velge hva som er viktigst til enhver tid er noe en seriegründer ofte får kun fra erfaring.

Ikke vente for lenge med å hente kapital
Mange gode selskap går under på grunn av kapital mangel. De trengte kanskje bare noen måneder til før produktet ville fått den utviklingen det trengte eller mer tid for å komme i markedet. Derfor er kapital viktig! Men det er svært tidkrevende å hente kapital fra investorer. Det krever erfaring med prising av selskapet, oppbygging av underlag og tall materialet for å kunne klare denne prosessen og har man vært igjennom dette tidligere vil nettopp dette øke sannsynligheten for å lykkes eller i det hele tatt være klar over hvor lang tid og hvor krevende det kan være og derfor beslutte å starte prosessen tidlig nok.

Men la oss huske at mange seriegründer har feilet i sitt forrige selskap. De har enten gått konkurs eller måtte avvikle sitt selskap. Måtte kjenne på nederlaget og det å bli dømt av andre. Men all heder til de som prøver igjen for statistikken viser til at de har større sjanse for å lykkes igjen!

 

Stina Birkeland: Er Norsk amerikansk IT gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet å vunnet årets kvinnelige gründer talent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble gründer selv.

Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”. Hun er også kjent for å jobbe for å bedre vilkårene for gründeres ved blant annet å stimulere til mer risiko- og såkornkapital i Norge ved blant annet skatteinsentiver.