Seriegründere lykkes oftere – Flaks eller Ferdigheter?

1280-DIY-economy_0

Hvorfor er det slik at seriegründere lykkes oftere og at seriegründere skaper mer verdi? Når man først har gått på trynet en gang, hvorfor øker sjansen for å lykkes neste gang? Er dette kun flaks eller opparbeider man seg ferdigheter man ikke kan få uten erfaring?

I en fersk rapport utarbeidet av Menon for DnB forskes det på gründere og verdiskaping. Her fastslås det at gründere med flere selskap bak seg har mindre sjanse for negativ verdiskaping enn de som starter selskap for første gang. Dermed har de større sannsynlighet for å lykkes med sine selskap.

I Norge har vi noen større kjente seriegründere. Et stjerne eksempel er som Geir Førre som bygde opp to microchip selskap hvor han begge gangene solgte selskapeene til over 1 milliard. . En annen seriegründere er Alf Bjørset som har hatt både nedturer og oppturer med selskapene REC og Scatec Og det finnes mange flere eksempler på norges råeste seriegrundere 

Men hva får dem til å lykkes? Her er kanskje noe av det viktigste som bidrar til en seriegründers suksess

“The best way of  learning about anything is doing”  -Richard Branson

Viktig nettverk er allerede etablert
Noe av de viktigste man kan ha som gründer er et godt nettverk. Dette kan bidra til å få med seg de riktige menneskene og tiltrekke seg kompetanse og ansatte for å bygge et godt og nødvendig team for å lykkes. I tillegg har man kjennskap til miljøer hvor man kan få bistand og eksempelvis muligheter til økonomisk støtte. Starter man opp noe lignende har man også kjennskap til potensielle kunder som kan være aktuelle som pilot kunder eller førstegangskjøpere.

Sannsynligheten for at de har lært fra tidligere feil
Alle gründere feiler på flere områder under en oppstart. Slik er det bare! Men har man feilet tidligere øker sannsynligheten for at man har lært av disse feilene og dermed unngår en del fallgruver ved andre forsøk. Det vil dog alltid være nye utfordringer som en selvsagt ikke kan forutsees, men med erfaring holder man kanskje hodet kaldere og er mer kreativ til å finne nye veier og løsninger.

Kommer raskere i gang med andre eller tredje selskap
Etter man har startet opp en gang er det klart at mange ting går veldig mye raskere. Sette sammen team, forretningsmodell, sjekke produkt og marked tidlig kommer som en høyere prioritering på et tidligere stadiet når man vet hvor viktig dette er. Mange gründere spesielt innen software tenker lean og oppretter et ”minimum viable product” som de får testet raskt og dermed gjort de endringer som markedet ønsker. Dette bidrar til raskere utvikling og er mindre kapitalkrevende .

Prioriterer bedre
Ofte som gründer er det ufattelig mange avgjørelser som skal tas raskt og gjerne samtidig. Men ingen er superman og kan gjøre alt samtidig og derfor blir prioritering utrolig viktig. Hva man gjør og i hvilken rekkefølge er det som gjelder. Å velge bort er kanskje noe av det viktigste man kan gjøre. Å prioritere og velge hva som er viktigst til enhver tid er noe en seriegründer ofte får kun fra erfaring.

Ikke vente for lenge med å hente kapital
Mange gode selskap går under på grunn av kapital mangel. De trengte kanskje bare noen måneder til før produktet ville fått den utviklingen det trengte eller mer tid for å komme i markedet. Derfor er kapital viktig! Men det er svært tidkrevende å hente kapital fra investorer. Det krever erfaring med prising av selskapet, oppbygging av underlag og tall materialet for å kunne klare denne prosessen og har man vært igjennom dette tidligere vil nettopp dette øke sannsynligheten for å lykkes eller i det hele tatt være klar over hvor lang tid og hvor krevende det kan være og derfor beslutte å starte prosessen tidlig nok.

Men la oss huske at mange seriegründer har feilet i sitt forrige selskap. De har enten gått konkurs eller måtte avvikle sitt selskap. Måtte kjenne på nederlaget og det å bli dømt av andre. Men all heder til de som prøver igjen for statistikken viser til at de har større sjanse for å lykkes igjen!

 

Stina Birkeland: Er Norsk amerikansk IT gründer basert i Oslo. Hun har blant annet gründet selskapet TicketMobile og er kjent for å ha vunnet å vunnet årets kvinnelige gründer talent i 2013. Birkeland har bakgrunn fra Sveits, Puerto Rico og London og har jobbet som salg og markedsdirektør før hun tok steget ut og ble gründer selv.

Birkeland holder kurs og foredrag i tema rundt gründervirksomhet, forretningsutvikling, hvordan finne riktig strategi for en grunder samt ”det å tørre å feile kan føre til suksess”. Hun er også kjent for å jobbe for å bedre vilkårene for gründeres ved blant annet å stimulere til mer risiko- og såkornkapital i Norge ved blant annet skatteinsentiver.

Advertisements

Pyselandet – Eller mangel på kultur for å feile!

 

Skjermbilde 2014-09-01 kl. 23.28.38

 

Denne helgen skrev Finansavisen om Innovasjon Norges satsning på kvinnelige grundere. Hvordan dette hadde vært en flopp og hatt en motsatt effekt. Deretter tok de frem tall på omsetning og bunnlinje på de 17 kvinnelige finalistene fra de siste ti årene og nærmest hengte ut de som hadde prestert mindre bra. Tittelen på artikkelen: Pyselandet!

I mine år som grunder blir jeg stadig vekk inspirert fra land som USA. Senest i mars i år dro jeg til San Fransisco her fikk møtt spennende grunder selskap og private investorer. Deres felles budskap var- tørr å feile, ikke vær redd. Alle var enstemmig tydelige på at Silicon Valley har en kultur og et miljø som godtar det å mislykkes med ditt første, andre og til og med tredje selskap. Man er ingen taper i samfunnet av den grunn. Heller er man mer attraktiv for investorer fordi man har lært av erfaringene feilingen har gitt. Man har turt å ta risiko og noen ganger lykkes man ikke, andre ganger lykkes man. Gründeren lærer om det var timing, marked, mangel på kapital, produktet eller andre faktorer som spiller inn og på bakgrunn av dette vært mer rustet for å få suksess med neste bedrift.

I Silicon Valley er “fail fast” et uttrykk. De fleste ideer funker ikke. For å finne ut dette, er det viktig å feile raskt. I Silicon Valley blir det å feile sett på som et springbrett til det neste du skal gjøre.

I Norge er det tabu å gå konkurs! Da er man en taper i samfunnet og tør nærmest ikke vise seg ute eller i hvert fall ikke satse igjen. Vi har ingen kultur for det å feile i Norge. Vi har derimot en sterkt vinnerkultur. Vi vinner gull i skiskyting, langrenn, curling osv. Men hvor mange ganger har ikke disse idrettsutøverne fått 322 plass, 67 plass, 15 plass før de var på pallen og fikk 3. , 2. , og kanskje til slutt 1. plass. Hvor mange ganger har de fått lov til å feile før de fant riktig teknikk, ble sterke nok og lærte av sine egne feil. Fant sin vei til førsteplassen.

“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”

Thomas J. Watson  Grunnleggeren av IBM

I følge Finansavisen svarer 35% av befolkningen Ja på spørsmålet om at det er frykt for å mislykkes som hindrer dem i en bedriftsetablering.

Om norske medier henger ut selskaper og grundere som ikke har tilfredsstillende tall tidlig nok etter få år eller som gikk konkurs så forstår jeg godt at frykten for å mislykkes har økt betraktelig de siste årene. Ja 35% er et veldig høyt tall. At 17 tidligere finalister og grunder kvinner får 2 siders oppslag med bildet, navn og årsresultat fra 2013 blir midtside stoff er verken bra for motivasjon eller inspirasjon. Uavhengig om det hadde vært mann eller kvinne. Ei heller skaper det en vinnerkultur for entreprenører.

Om motivasjonen er større en frykten for å tape, Ja da har vi kommet godt på vei her i landet. Mulig kanskje da statistikken vil snu. Innovasjon Norge har gjort en god jobb de seneste årene med å profilere grunderes suksesshistorier og historier med grundere som har feilet og deretter lykkes. I Finansavisen intervju med Innovasjon Norge uttaler de at man må bygge en kultur for å feile og at de ikke ser på et par år med dårlig bunnlinje som det å mislykkes. De understreker at kommersialiseringsfasen i snitt kan ta hele 10 år fra ide til produktet er etablert i markedet.

De gründermiljø som har dukket opp i Oslo de siste årene som MESH, Grundergarasjen hos Simula og Oslo HUB erfarer jeg stadig vekk at man deler historier og tabber man har gjort. Man deler de, ler og forteller hva man har lært. Dette bygger kultur og er med på å bygge neste generasjons uredde grundere, gutt eller jente, mann eller kvinne!