Norge tester KI – men tar vi teknologien langt nok?

July 28, 2026July 28, 2026 / Stina Birkeland / Leave a comment

Tenk deg to nabobedrifter. Den ene har gitt ansatte tilgang til et KI-verktøy. Der stopper det: verktøyet brukes litt når noen husker på det, gjerne til å skrive e-poster eller oppsummere møter. Den andre har bygget kunstig intelligens inn i kjerneprosessene – i produksjonsplanlegging, kundedialog og produktutvikling. Samme teknologi. Helt ulik effekt.

Det er dette gapet som gjør at Norge, ifølge flere målinger de siste årene, fortsatt ligger bak sammenlignbare land på KI-bruk. Vi tester mye. Men vi integrerer for lite.

Tallene viser framgang – men også et tydelig skille

En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, laget for NHO, Abelia, NHO Elektro, Fornybar Norge og Norsk Industri, viser at andelen norske virksomheter som bruker kunstig intelligens har mer enn doblet seg på to år – fra 24 prosent i 2023 til 55 prosent i 2025. På overflaten er dette et tydelig tegn på framgang.

Ser vi nærmere på tallene, blir bildet mer nyansert. Bare rundt 20 prosent av bedriftene regnes som reelle frontløpere – virksomheter som har integrert KI bredt i kjerneprosessene og bruker teknologien strategisk. Det er denne gruppen som faktisk henter ut gevinstene, med målbart høyere produktivitet og oftere økte inntekter. Mange andre tester fortsatt sporadisk, uten at det endrer hvordan virksomheten jobber i praksis.

Et nordisk sammenligningsstudium fra Microsoft, LinkedIn og EY, gjennomført blant over 1 200 virksomheter, fant at bare 14 prosent av norske virksomheter hadde satt i gang konkrete prosjekter for å utforske generativ KI. Det er godt under det nordiske snittet på 21 prosent – og betydelig lavere enn Finland, som lå på 26 prosent.

Hvorfor blir ikke KI en del av hverdagen?

Forklaringen ligger sjelden i teknologien alene. Ifølge Microsoft Norge er det først og fremst organisatoriske, ikke tekniske, hindringer som bremser norske virksomheter.

Bare 15 prosent av nordiske bedrifter oppgir å ha en tydelig KI-strategi. Ni prosent vet ikke engang om de har en. Det betyr at kunstig intelligens for mange ikke er koblet til mål, prioriteringer, retningslinjer eller daglig drift. I stedet blir KI noe ansatte prøver seg fram med på egen hånd.

Så kommer den mindre synlige, men helt nødvendige jobben: å rydde i egne data, etablere god tilgangsstyring og sikre rutiner for datasikkerhet. Uten dette grunnarbeidet er det vanskelig å gå fra eksperimenter til løsninger som faktisk endrer hvordan virksomheten skaper verdi.

I tillegg melder over en tredjedel av virksomhetene i den nordiske undersøkelsen om mangel på digital kompetanse i egen organisasjon. Det er ikke bare et rekrutteringsproblem. Det er også et opplærings- og ledelsesproblem.

Er vi for komfortable til å skape endring?

Her ligger kanskje det mest krevende spørsmålet: Har vi rett og slett ikke kjent presset sterkt nok? Med høy produktivitet, en solid velferdsstat og en oljeformue i ryggen har norske virksomheter historisk hatt mindre å tape på å vente og se. Andre europeiske land, med tynnere marginer, kan ha hatt sterkere insentiver til å presse gjennom endring raskere.

Spørsmålet er om denne komforten er i ferd med å bli kostbar. Norge står foran varslet knapphet på arbeidskraft. Rapporten fra NHO peker nettopp på at bred KI-bruk kan frigjøre arbeidstimer til annen verdiskaping – men bare for virksomheter som tar steget fra pilot til praksis.

Fra KI-pilot til faktisk verdi

Gapet mellom Norge og resten av Norden handler mindre om vilje – og mer om ledelse, struktur og tålmodighet til å gjøre grunnarbeidet først. Frontløperne har ikke nødvendigvis bedre teknologi enn naboen. De har bygget et bedre fundament for å bruke den.

Derfor er spørsmålet til egen arbeidsplass kanskje ikke bare: «Bruker vi KI?» Det viktigere spørsmålet er: «Har vi en plan for hvordan KI skal skape verdi – eller lar vi det skje litt her og litt der?»

Kilder

– [Bruk av kunstig intelligens i norsk næringsliv, Rapport nr. 1-2026 (Samfunnsøkonomisk Analyse for NHO m.fl.)](https://www.nho.no/contentassets/0c161f2827a5433da3dbd68ed68961d4/rapport_endelig_1.pdf)

– [NHO: KI-bruken doblet i næringslivet, viser fersk rapport](https://www.nho.no/tema/digitalisering/artikler/bruken-av-kunstig-intelligens-ki-i-norsk-naringsliv-oker/)

– [Are Nordic organisations ready for AI? (Microsoft, LinkedIn, EY m.fl.)](https://finansforbundet.dk/media/2z4mgccl/ai-i-norden_engelsk.pdf)

– [Microsoft Norge: Ny KI-studie – her henger Norge etter i Norden](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18067838/ny-ki-studie-her-henger-norge-etter-i-norden)

Sist i Norden – igjen: Hvorfor henger Norge etter i KI-kappløpet?

June 11, 2026June 11, 2026 / Stina Birkeland / Leave a comment

For tredje år på rad havner Norge på sisteplass i TEK Norges nordiske KI-måling – bak Finland, Sverige og Danmark. Forklaringene er flere: manglende infrastruktur, et nølende næringsliv, for få KI-selskaper – og kanskje oljen som sovepute. Spørsmålet er hva sisteplassen betyr for konkurransekraften vår når KI blir den viktigste produktivitetsdriveren i tiårene som kommer.

I mai 2026 slapp TEK Norge sin årlige rapport «Nordisk mesterskap i KI», utarbeidet av NyAnalyse. Konklusjonen var den samme som i 2024 og 2025: Finland leder, Sverige følger, deretter Danmark – og til slutt Norge. Én sisteplass kan være tilfeldig. Tre på rad er et mønster. Og mønstre bør tas på alvor, særlig når de handler om teknologien som vil forme både næringsliv og velferdsstat de neste tiårene. Her er fire områder der skoen trykker.

1. Infrastrukturen stopper ved bredbåndet

Norge har en digital grunnmur få land kan måle seg med: Bredbåndsdekningen er over 99 prosent for 100 megabit og 96,3 prosent for gigabithastighet. Men KI-kappløpet avgjøres ikke av fiber til hjemmet – det avgjøres av regnekraft. Rapporten peker på manglende KI-infrastruktur som en av Norges største svakheter: for få datasentre med kapasitet for trening og drift av store modeller, og for lite nasjonal regnekraft tilgjengelig for forskning og næringsliv. Finland har på sin side huset den europeiske superdatamaskinen LUMI i flere år og bygget et økosystem rundt den. Paradokset er påfallende: Norge har fornybar kraft, kjølig klima og stabile rammevilkår – i utgangspunktet perfekte forutsetninger for datasentre. Men uten en tydelig nasjonal satsing forblir fortrinnet uutnyttet.

Samtidig er dette ikke et argument for å bygge for enhver pris. Investering i datasentre nasjonalt er selvsagt også et spørsmål om natur og bærekraft: Datasentre krever store mengder kraft og areal, og i et land der både urørt natur og fornybar energi er knapphetsgoder, må utbygging veies mot naturinngrep, kraftbehovet til annen industri og lokalsamfunnenes interesser. En nasjonal satsing må derfor handle om å bygge smart – med strenge krav til energieffektivitet, gjenbruk av spillvarme og lokalisering der belastningen er minst – ikke om å bygge mest.

2. Et næringsliv som nøler

Det andre området rapporten trekker frem, er et «tregt næringsliv». Norske virksomheter tar i bruk KI senere og i mindre skala enn sine nordiske naboer. Da Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) undersøkte KI-bruken i norsk næringsliv på oppdrag fra NHO, Abelia, Nelfo og Finans Norge, hadde bare én av fire virksomheter tatt i bruk kunstig intelligens. Barrierene er velkjente: mangel på kompetanse, usikkerhet om regelverk og gevinst, og en hverdag der drift sluker utviklingskapasiteten. Dette er ikke et spørsmål om vilje alene, men om struktur. Norsk næringsliv består i stor grad av små og mellomstore bedrifter uten egne teknologimiljøer. Når kompetansen er knapp og dyr, og gevinstene føles usikre, blir KI fort et prosjekt som skyves til neste år. Problemet er at «neste år» nå har vart i tre år.

3. For få KI-selskaper – og for lite kapital

Det tredje funnet er at Norge rett og slett har for få KI-selskaper. Sverige har bygget opp et miljø av KI-baserte vekstselskaper rundt sterke tech-klynger i Stockholm, og Finland har systematisk koblet universiteter, industri og oppstartsmiljøer. I Norge er KI-gründerne færre, og tilgangen på risikokapital i tidlig fase er trangere. Dette kjenner jeg igjen fra min egen tid som gründer: Norske oppstartsselskaper må ofte til utlandet for å hente kapital, og virkemiddelapparatet er ikke rigget for selskaper der den viktigste innsatsfaktoren er regnekraft og forskningstunge utviklingsløp. Uten flere KI-selskaper får vi heller ikke kompetansemiljøene, ringvirkningene og eksportinntektene som naboene våre nå bygger.

4. Oljen som sovepute

Det fjerde området står ikke i noen tabell, men ligger under alle de tre andre: Norge mangler omstillingspress. Finland måtte gjenoppfinne seg selv etter Nokias fall. Sverige har en stor, konkurranseutsatt industri- og tjenestesektor som må vinne globale markeder hver eneste dag. Norge har olje- og gassinntekter og et oljefond som demper enhver krisefølelse. Når statsfinansene er gode og arbeidsledigheten lav, er det vanskelig å mobilisere for omstilling – både politisk og i den enkelte bedrift. Men det er nå, mens vi har råd til det, at vi burde investere tyngst i det som skal finansiere velferden etter oljen.

Hva står på spill?

Tallene fra SØA-rapporten gir en pekepinn på hva som ligger i potten: Digitalisering og KI kan gi opp mot 5 600 milliarder kroner i ekstra verdiskaping frem mot 2040 – hvorav 2 000 milliarder fra generativ KI alene. Men gevinsten er ferskvare. Utsetter vi implementeringen med fem år, reduseres verdiskapingsbidraget kraftig. Sisteplassen i Norden er med andre ord ikke bare et spørsmål om prestisje – det er et spørsmål om hvem som får produktivitetsveksten når en aldrende befolkning, fallende oljeinntekter og mangel på arbeidskraft begynner å stramme til.

Samtidig skal vi nyansere bildet. Som Computerworlds sjefredaktør Henning Meese påpekte i sin leder om rapporten: Norsk offentlig sektor er faktisk best i Norden på KI, vi har aktiv KI-lovgivning og høy offentlig finansiering. Rangeringer måler gjerne det som er lett å måle – antall selskaper, investeringsvolum, regnekraft – ikke nødvendigvis hvor godt teknologien faktisk skaper verdi. Det er et viktig korrektiv. Men det må ikke bli en hvilepute.

For konkurransen Norge deltar i, er ikke et nordisk mesterskap. Det er kampen om å bygge et velferdssamfunn som også fungerer etter oljen. Da trenger vi tre ting: en nasjonal satsing på regnekraft og datasentre som utnytter våre naturgitte fortrinn – innenfor rammene av natur og bærekraft – målrettede ordninger som senker terskelen for KI-adopsjon i små og mellomstore bedrifter, og et virkemiddelapparat og skattesystem som gjør det attraktivt å starte og skalere KI-selskaper i Norge. Tre sisteplasser på rad bør ikke utløse panikk. Men det bør utløse handling.

Kilder

Hvem blir morgendagens Digitale ledere?

January 19, 2016January 19, 2016 / Stina Birkeland / Leave a comment

Mens Norge skriker over at den digitale revolusjon er nå over oss, konstaterer Kristin Skogen Lund at Norge ikke er flinkest i klassen. Ulike bransjer trenger ledere med digital kompetanse og aldri før har det vært behov for kompetanseheving og forståelse innen digital ledelse. Skal vi lykkes må vi få inn flere gode digitale ledere.

I en undersøkelse gjort av KMPG hvor de har intervjuet 4000 it-ledere i 50 land konstaterer de at det er stor konkurranse om de digitale hodene, spesielt innen tv, reklame, teknologi og Telecom. Utfordringer til etablerte forretningsmodeller tvinger frem transformasjon gjennom digital teknologi ifølge 2 av 3 it ledere. Likevel kommer det frem av en undersøkelse gjort av Aftenposten at nordmenn har stor grad av tillit til sjefen deres når det kommer til om de har nok kompetanse til å lede oss gjennom den digitale revolusjon.

De digitale endringene

Teknologien er kommet for å bli og har bidratt til store endringer som har gjort at bedrifter kan effektivisere og kutte kostander om de riktige investeringene tas. Samtidig har dette stor påvirkning på hvordan man strukturerer arbeidsflokken og flere må gå ifølge av robotisering. I tillegg dukker det opp nye forretningsmodeller og tjenester som vi ser den nye delingsøkonomien har skapt. Uber, airBnB og Leieting.no skaper konkurranse og helt nye situasjoner for eksisterende bedrifter. Følger man ikke med på de digitale endringene og tar grep kan en bedrift fort gå under slik man har sett Kodak gjorde eller i platebransjen.

Vi trenger de digitale lederne i dag

Kristin Skogen Lund sier i et intervju i Aftenposten at vi må investere i de unge og innføre teknologi lære allerede på barneskolen. De er vel så viktig, men hva med det som skjer de neste 3-5 årene? Det er tross alt over 10 år til de som går på barneskole i dag er ute i jobb. Men jeg er heller ikke uenig. Men vi må evne å tenkte på hvordan vi skal skape dyktige digitale ledere de neste årene så vel som langsiktig. Er du IT kyndig i dag er kanskje det å ta en ledelse utdanning og bygge ledererfaring viktig. Og er du leder i dag, vil de å spe på med fag, kurs og kompetanse innenfor det digitale viktig og essensielt. Teknologiforståelse er en ting, men det å forstå hvordan teknologi påvirker bedriften og hvordan enkelte valg vil være kritisk avgjørende for strategi, skalering og forretningsmodell er enda viktigere.

Kvinner og teknologi

I dag er det kun 0,9% av IT-gründere som er kvinner. Men i IT sektoren generelt har tallene økt og i 2015 var det 23% kvinner i følge ODA nettverket (Undersøkelsen utføres av TNS Gallup på vegne av Oda-nettverk). Likevel, selv om 1 av 4 er kvinner har vi fortsatt en lang vei å gå. De bransjene som har høyest kvinneandel (foruten kategorien “annet” med 33 prosent) er fortsatt salg og markedsføring på 32 prosent. Deretter følger utvikling og programmering med 31 prosent og toppleder med 26 prosent.

Universitetene i dag er fulle av nye fag og studieretninger. Informatikk, teknologi, strategisk it ledelse og Innovasjon er alle høyt prioritert for å gi tilbud.For å sikre at vi har den rette kompetansen i fremtiden må arbeidsgivere i dag også ta ansvar og sende sine mellomledere på videreutdanning og kompetanseheving. Dette er viktig for å sikre at vi har flere gode digitale ledere om 3-5 år.

Delingsøkonomien er her, men når kommer reguleringene?

January 12, 2016 / Stina Birkeland / Leave a comment

Enter a caption

Mediene er fulle av debatt og innlegg om delingsøkonomi og de nye forstyrrende forretningsmodellene som utfordrer de etablerte aktørene. Taxi, hotell og leiebilnæringene utfordres og regelverket har ennå ikke blitt oppdatert for regulere arbeidsforhold og skattelegging. Hvordan skal og bør dette gjøres? og ikke minst når?

I går gikk årskonferansen til NHO av stabelen og høyt oppe på dagsordenen ble det diskutert digitalisering og delingsøkonomi. Nye forretningsmodeller og tjenester som Uber, AirbnB og Nabobil har fått fotfeste i den norske økonomien og det har gått raskt! Hvordan skal vi ta stilling til de nye tjenestene og ikke minst, hvordan sørge for at man har et regelverk som ikke overbyråkratiserer slik at tjenestene mister sin konkurransekraft i landet samtidig som det ikke ødelegger tradisjonelle bransjer før de har fått muligheten til å omorganisere seg. Problemstillingen er utfordrende og ikke mist krevende.

Uber er nå lovlig – Men regelverk er ikke på vei

Samferdselsdepartementet har i Norge bestemt at Uber generelt sett er lovlig utifra gjeldende bestemmelser. Enda de som kjører Uber Black (finere selskapsbiler) må ha selskapsløyve og dermed kan de ikke like enkelt kjøre Uber. Likevel, rundt om i landet har allerede politiet begynt å avskilte Uberdrosjer. De kaller det pirattaxi og ser på det som kriminelt. Erna Solberg slår fast at Uber er kommet for å bli og at delingsøkonomi er en viktig del av fremtiden vi ikke kan være foruten.

Til nå har myndighetene holdt seg unna reguleringer og ikke helt visst hvordan de skal håndtere denne nye delingsøkonomien. Hvordan skal det skattlegges og hvordan skal det konktolleres. I mellomtiden har dette nye markedet blitt stor nok til at man er nødt til å gjøre noen valg. I Dagens Næringsliv i dag skrives det likevel at det er ”Uber” og ut for regler. Mens Uber planlegger førerløse taxibiler i fremtiden klarer politikerne ikke å bli enige. I følge Ketil Solvik Olsen tror han at før politikerne har blitt enige vil et Uber-regelverk være overflødig. Har vi ikke en agil nok regjering til å kunne justere på lovverket underveis som det digitale paradigmeskifte er i ferd med å tre innover oss er jeg redd det ikke bare er bransjer som vi bli disrupted, men også regjering!

AirBnB i ferd med å bli større enn hotellbransjen

AirBnB er i ferd med å bli en viktig konkurrent til hotellbransjen og på landsbasis er det 9000 som er aktive utleiere her i landet og 4000 av de er i Oslo. Total sett leier hotellene ut 13 000 rom, og med den raske økningen til Airbnb i Norge kan man absolutt si at det er en høyst relevant konkurrent for hotellnæringen.

Mens skattesatsen for hotellrom i Norge er satt opp fra 8% til 10% i 2016 er det fremdeles ikke satt inn kontroller og krav til de som leier ut privatboligen sin gjennom AirBnB. I dag er det fortsatt uoversiktlig hvor mye det omsettes gjennom utleieselskapet og skattemyndighetene har nå bedt Airbnb innrapportere hvor mye nordmenn tjener på utleie gjennom selskapet. Per i dag har selskapet ingen rapporteringsplikt til myndighetene. Ettersom AirBnB i utgangspunktet kan ses på som en arbeidsgiver, skal de levere inn lønns- og trekkoppgave fra utleierne. Her mener jeg at at en innrapportering kan gjøre det enklere å se hvordan man skal vurdere en regulering og lovgivning når man har tall til å se for eksempel hvor mye en utleier tjener.

Mange muligheter for nye gründere

Mens arbeidsledigheten stiger i Norge og den norske børs går kraftig ned har samtidig gründermentaliteten og innovasjon i Norge aldri stått sterkere. Flere dyktige mennesker som har mistet sine jobber som ingeniører og ansatte i oljesektoren starter nye gründerselskap som kan skape fremtidens nye arbeidsplasser. I statsministerens tale på NHO konferansen sier hun at omstillingen skaper usikkerhet og omstilling skaper etterspørsel av ny kompetanse. I tillegg må det en skattereform til som gjør at det investeres i norske arbeidsplasser. Kanskje dette kan bety innvilgning og frigjøring av kapital til flere gründere?

Flere norske grundere har allerede kastet seg over nye forretningsmodeller som omhandler delingsøkonomien. Nylig lanserte selskapet Nabobil sin tjeneste hvor du kan leie ut din egen privatbil til andre som skulle ønske det i kortere eller lengre perioder. Tjenesten er relativt mye rimeligere enn å leie hos de tradisjonelle utleieaktørene som Avis, Hertz og Europcar i følge gründerne . Med veksten de hadde i 2015 kan de ligge ann til å bli Norges største bilutleieselskap.

Tilrettelegging må til

Aldri mer enn før har det vært viktigere for politikerne å følge med på den digitale utviklingen. Hvilken konsekvens vil den gi? Hvordan kan reguleringer påvirke økonomien, menneskene og ikke minst utviklingen. Kan riktige reguleringer også gi mulige fortrinn for norske aktører til å skape multinasjonale og globale bedrifter som kan etablere norske inntekter og arbeidsplasser?

En ting er helt sikkert, det er ingen lett sak, men handling må til for å tilrettelegge.

Roboten som lærer deg Yoga og leser Eventyr er her!

November 12, 2015November 12, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

Vi alle har snakket om robotene som kommer i fremtiden og hvilken funksjon de vil ha. Vi har sett Science fiction filmer og blitt underholdt, men hvem hadde trodd at de første hjemmerobotene skulle komme på markedet allerede neste år!

Alpha 2 er ikke hvilken som helst robot heller. Denne lille roboten lærer deg yoga og holder deg til og med selskap under øvelsene da den har hele 20 ledd. Den kan også lese eventyr og historier for barna dine og gir deg svar på alle spørsmål du måtte ha. Dette er et virtualt leksikon på sitt beste.

Men mest fasinerende av alt er at den integreres med alle andre elektroniske maskiner i huset. Så dersom du vil den skal printe noe for deg gjør den det eller kan til og med sende en mail for deg etter du har sagt hva den skal skrive. Utrolig ikke sant!

For familie underholdning så kan den spille musikk og aktivisere hele familien- På filmen nedenfor viser den hvordan man kan spørre den om å ta et bilde og publisere direkte på Facebook. Helt rått!

Total har Alfa 2 hele 7 hovedfunksjoner. Den kan være din personlige assistent, passe på hjemme ditt, underholde familien, være yoga instruktør, din personlige værmelder eller historieforteller.

Men det kommer selvsagt ikke gratis- Den første versjonen av roboten blir laget as we speak og selskapet Ubtech har nå en crowdfunding kampanje på gang på Indiegogo hvor du allerede kan bestille dine earlybird versjon til $500. Det er dermed ikke sagt at dette er den endelige prisen. For selskapet selger oppgraderinger og applikasjoner man må ha for å få tilleggsfunksjoner. Likevel, dette må jo være familiens beste investering for 2016, om det holder alt den lover selvsagt.

Hvor innovere for å få mer for pengene?

November 11, 2015November 12, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

De fleste tror at et bedre produkt vil gi flere kunder og bedre lønnsomhet. Men slik er det altså ikke alltid. Undersøkelser og statistikk viser at selskaper bruker mest tid og store investeringer på produktutvikling uten å få igjen for det. Altså man får mindre tilbake enn det man putter inn av tid og resurser. Men hvor bør man innovere da, og hva bør man tenke på?

De aller fleste selskap er markedsfokuserte som er vel så bra. Likevel er det ikke alltid et forbedret produkt eller enda flere attributter og tjenester som gir penger i kassen. Mange entreprenører blir fort blinde og går i forbedringsfellen. Hva om jeg bare gjør produktet mitt litt bedre, da kan jeg ta litt høyere pris og få flere kunder. Man bruker tid og penger på utvikling og etter en tid får du aldri tilbake din ROI.

I Doblin modellen (www.doblin.com) beskriver den ti typer innovasjoner fordelt i 4 hoveddeler man kan innovere rundt. Dette være finansmodellene i et selskap, prosess, tilbud som inkluderer produkt forbedringer og leveranse som ulike distribusjonsmåter. Av alle disse 4 ser man klart at det er innovasjon rundt forretningsmodellen som gir høyest avkastning i et selskap. Altså inntjeningsmodellen og hvilke nettverk/allianser man har knyttet til seg for å genere nye inntektstrømmer.

Når man først har tatt blikket utover produktforbedring er det mye man kan evaluere og se nærmere på. Om man tar en titt på mange av de største amerikanske selskapene ser man tydelig at mange av de har vært dyktige på dette og det er mange suksesshistorier!

Amazon er en av de selskapene som har vært lengst fremme i klassen når det gjelder innovasjon. Ved kjøp av bøker og produkter online har de en differensiert prismodell knyttet opp sammen med distribusjonsmodellen deres.

Om man velger en bok på www.amazon.com får man opp hvor raskt man ønsker boken og prisingen til Amazon deretter. Ønsker du boken innen 3 dager koster den $31.48, men ønsker du å vente 8-16 dager vil prisen din bli halvert til $12.48 og venter du enda lengre, altså 18-32 dager får du boken helt ned i $7.98. Dette er en genial måte å transparent diversifisere pris for samme produkt og vil igjen gi tilfredstillelse for ulike kunder. Både de som er prisfokuserte, og de som er opptatt av hurtig leveranse og villig til å betale for det.

Det er ikke uten grunn Amazon har blitt tildelt kundetilfredspris 9 år på rad!

Dette var kun et kort eksempel som viser ulike måte å tenke på. Du kan også lære mer om Doblin modellen på deres hjemmeside

Hvordan finne din gründer idé

September 23, 2015September 23, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

Hvor kommer alle de gode idéene fra? Hvordan er det sånn at noen har mange flere gode idèer enn andre. Hvorfor er det sånn at når man hører om et nytt konsept på markedet så slår det en hvor enkelt det er og at man burde ha kommet på idéen selv.

Mange går rundt med en gründer i magen. En trang til å skape noe eget og se det vokse. Men hva? Ingen gode idéer kommer opp og årene går mens de venter på at en dag skal den store idéen finne frem og du kan kaste seg over gründertilværelsen. Men slik er det ikke for mange av oss.

For ett år siden var jeg i Sillicon Valley. Der lyttet jeg til et foredrag av en vellykket serie gründer . Han beskrev situasjonen med mangel på idéen, men hadde selv laget seg en oppgave.

30 dager – 90 ideer
Dette høres kanskje i overkant mye for noen. Men oppgaven går ut på å hver dag skrive ned to til tre nye idéer. Det kan være store ideer eller veldig små idéer. Det kan være innenfor teknologi, produkt eller tjeneste. Rett og slett hva som helst. Her blir det viktig å ikke kritisere seg selv for mye, men heller kun skrive ned idéene.

Ha med deg en liten notatblokk og skriv ned ideen umiddelbart etter du har fått den. Det kan være på vei til jobb, i lunsjen eller rett før du skal legge deg. Etter 30 dager har du samlet mellom 60-90 idéer. Her starter prosessen

Prosessen til utvalg
Av disse ideene finnes det alltid noen som er bedre enn andre. Eller noen idéer man ikke tenkte på tidligere som faktisk var ganske bra. List alle ideene dine opp og start en seleksjonsprosess som kommer ned til en topp 3 liste. Dette er en tøff og vanskelig jobb, men garantert nyttig. De idéene som ikke blir valgt kan du selvsagt spare på til fremtiden.

Research
De utvalgte idéene kan de lønne seg å gjøre litt research. Finnes det konkurrenter på markedet. Hvem er de og hvor er de lokalisert. Skiller din idé seg fra de andre, hvor villige er markedet til å betale for dette, hvem er kundene og ikke minst hvem trenger du med deg for å gjennomføre idéen?

Etter denne fasen vil du garantert havne med en ide øverst på listen. Herfra starter en periode med grundigere undersøkelser. Finnes det en smart forretningsmodell rundt denne idéene som gjør at dette kan bli en lønnsom bedrift. Bruk gjerne verktøy som Osterwald forretningsmodell.

Denne øvelsen har mye godt for seg da man strukturert og målrettet jobber med ideer og kreativitet. Dette er viktig slik at man ikke hindrer seg selv med mange fakta for tidlig. Da hindrer man selv utviklingen av en god idéen. Når man først har valgt en ide vil den alltid utvikle seg uansett.

Håper dette kan være en nyttig øvelse for de som ønsker finne en ide og et konsept å ta videre eller utfordre seg litt hjemme.

Lykke til

Seriegründere lykkes oftere – Flaks eller Ferdigheter?

April 26, 2015April 27, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

Hvorfor er det slik at seriegründere lykkes oftere og at seriegründere skaper mer verdi? Når man først har gått på trynet en gang, hvorfor øker sjansen for å lykkes neste gang? Er dette kun flaks eller opparbeider man seg ferdigheter man ikke kan få uten erfaring?

I en fersk rapport utarbeidet av Menon for DnB forskes det på gründere og verdiskaping. Her fastslås det at gründere med flere selskap bak seg har mindre sjanse for negativ verdiskaping enn de som starter selskap for første gang. Dermed har de større sannsynlighet for å lykkes med sine selskap.

I Norge har vi noen større kjente seriegründere. Et stjerne eksempel er som Geir Førre som bygde opp to microchip selskap hvor han begge gangene solgte selskapeene til over 1 milliard. . En annen seriegründere er Alf Bjørset som har hatt både nedturer og oppturer med selskapene REC og Scatec Og det finnes mange flere eksempler på norges råeste seriegrundere

Men hva får dem til å lykkes? Her er kanskje noe av det viktigste som bidrar til en seriegründers suksess

Viktig nettverk er allerede etablert
Noe av de viktigste man kan ha som gründer er et godt nettverk. Dette kan bidra til å få med seg de riktige menneskene og tiltrekke seg kompetanse og ansatte for å bygge et godt og nødvendig team for å lykkes. I tillegg har man kjennskap til miljøer hvor man kan få bistand og eksempelvis muligheter til økonomisk støtte. Starter man opp noe lignende har man også kjennskap til potensielle kunder som kan være aktuelle som pilot kunder eller førstegangskjøpere.

Sannsynligheten for at de har lært fra tidligere feil
Alle gründere feiler på flere områder under en oppstart. Slik er det bare! Men har man feilet tidligere øker sannsynligheten for at man har lært av disse feilene og dermed unngår en del fallgruver ved andre forsøk. Det vil dog alltid være nye utfordringer som en selvsagt ikke kan forutsees, men med erfaring holder man kanskje hodet kaldere og er mer kreativ til å finne nye veier og løsninger.

Kommer raskere i gang med andre eller tredje selskap
Etter man har startet opp en gang er det klart at mange ting går veldig mye raskere. Sette sammen team, forretningsmodell, sjekke produkt og marked tidlig kommer som en høyere prioritering på et tidligere stadiet når man vet hvor viktig dette er. Mange gründere spesielt innen software tenker lean og oppretter et ”minimum viable product” som de får testet raskt og dermed gjort de endringer som markedet ønsker. Dette bidrar til raskere utvikling og er mindre kapitalkrevende .

Prioriterer bedre
Ofte som gründer er det ufattelig mange avgjørelser som skal tas raskt og gjerne samtidig. Men ingen er superman og kan gjøre alt samtidig og derfor blir prioritering utrolig viktig. Hva man gjør og i hvilken rekkefølge er det som gjelder. Å velge bort er kanskje noe av det viktigste man kan gjøre. Å prioritere og velge hva som er viktigst til enhver tid er noe en seriegründer ofte får kun fra erfaring.

Ikke vente for lenge med å hente kapital
Mange gode selskap går under på grunn av kapital mangel. De trengte kanskje bare noen måneder til før produktet ville fått den utviklingen det trengte eller mer tid for å komme i markedet. Derfor er kapital viktig! Men det er svært tidkrevende å hente kapital fra investorer. Det krever erfaring med prising av selskapet, oppbygging av underlag og tall materialet for å kunne klare denne prosessen og har man vært igjennom dette tidligere vil nettopp dette øke sannsynligheten for å lykkes eller i det hele tatt være klar over hvor lang tid og hvor krevende det kan være og derfor beslutte å starte prosessen tidlig nok.

Men la oss huske at mange seriegründer har feilet i sitt forrige selskap. De har enten gått konkurs eller måtte avvikle sitt selskap. Måtte kjenne på nederlaget og det å bli dømt av andre. Men all heder til de som prøver igjen for statistikken viser til at de har større sjanse for å lykkes igjen!

Hvordan kan en Gründer lære av andres feil

February 6, 2015February 6, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

Stina birkeland

Vi alle gjør feil. Noen feil koster mer enn andre både i penger, tid eller omdømme. Men hvordan kan vi redusere feilingen og øke sjansen for suksess? Hvordan kan vi akkumulere visdom av andres feil og forbedre veien som gir oss større sjanse for å lykkes?

Her er tre tips til hvordan vi kan lære av andres feil

1. Tørre å spørre om fiasko og feil
Det å snakke om andres tabber eller fiasko er tabu. Det å ta opp et tema og spørre om reisen til noen som ikke nådde helt opp eller klarte de mål de hadde satt seg kan ofte være vanskelig. Mange ganger fordi man kanskje synes det er ubehagelig eller tenker at den andre synes det kan være vanskelig. Men hvordan kan den dyrbare erfaringen bli omgjort til noe positivt dersom man ikke tør spørre?

Et enkelt spørsmål kan gi en god historie som gir innsikt og forståelse på hvordan noen jobbet hardt mte et mål. Var dyktige og kanskje bare gjorte en liten feil som var nok til å velte et helt prosjekt. Eller hvordan en alt for stor tillit til et market eller mindre bra research gjorde at man var for ambisiøs og derfor feile

Etter min erfaring er det mange som deler disse historiene og livskunnskapene. Selvsagt må man jo spørre på en riktig måte med forståelse og ønske om å dra nytte av delingen

2. Spørre om hvordan det kunne vært gjort annerledes
Etter en god historie spekket med detaljer kan man stille spørsmålene: Hva ville du gjort annerledes? eller hva ville du gjort om du skulle gjøre det igjen?

Hva har ”feileren” lært av sine erfaringer. Dette er kanskje svaret som kanskje kan pinpointe noen viktige ting for deg. Gi deg en innsikt som du tar med deg videre. Det å høre det fra kilden selv og hvordan de tenkte da versus hvordan de tenker i dag når de har reflektert og ser det hele utenifra er essensielt i læringsprosessen.

3. Reflekter – Hva ville du gjort?

Hva gav historiene deg. Hva ville de gjort annerledes-men hva ville du gjort? En refleksjonsøvelse rundt et dilemma basert på andres erfaringer kan være en ”eye-wakener” og man ville kunne tenke seg til om hvordan man kunne håndtert situasjonen på. Ved refleksjon får du læring, evnen til å tenke kristisk, innsikt, muligheten til å oppdage nye muligheter og ikke mist forhindre uønskede situasjoner når man ser de kan oppstå.

Det er helt klart at den rimeligste måten å lære av feil er andres feil

Har du lyst til å motta en epost neste gang det publiseres et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse www.stinabirkeland.com for å lese flere artikler.

Fornøyd som liten, Lønnsom som Stor?

February 2, 2015February 2, 2015 / Stina Birkeland / Leave a comment

De fleste oppstarts bedrifter higer etter å bli store, kjemper om kritisk masse, større omsetning og ikke minst bedre marginer. Norge har flest unge, hurtigvoksende selskaper blant alle de nordiske landene. I tillegg er vi også på topp når det gjelder andel oppstartsbedrifter. Men hvordan blir vi store og hvordan skaper vi vekst?

I små bedrifter gjør vi ofte veldig mye selv. Kontroll på kostnadene og inntjeningen er relativt stor og forutsigbar. Men så stagnerer det! Har man for mye kontroll på kun å overleve at man glemmer det klassiske uttrykket ”Economy of Scale”

”Economy of Scale” er et økonomisk uttrykk som sier at du får høyere marginer jo større du blir fordi største andel av kostnader er faste kostnader og derfor vil det bli høyere margin ved større omsetning og salg. De variable kostnadene følger volumet og er derfor kontrollerbart. I utgangspunktet burde det jo være enkelt da- bare bli stor nok så blir man mer lønnsom!

Mange bedrifter er lykkelige som små. Man har jobbet hardt for å komme dit man er. Det å sette opp bedriften, få inn rutiner, finne ansatte har tatt sin energi.

Men det er nettopp her man skiller klinten fra hveten, de små fra de store og de som ikke vokser til de som skal bli lønnsomme.

Fokus på vekst, vekststrategier er kanskje det viktigste for et selskap. Ny teknologi har nå gjort det enklere for de minste bedrifter til å kunne markedsføre seg og bli større. Med rimeligere og mer målrettet verktøy ved hjelp av online markedsføring.

En ny bransje dukker opp

En ny bransje har dukket opp som bistår i dette både med opplæring og utførelse, såkalte online marketing selskap som gir ditt selskap den boosten du trenger. Selskap som Fanbooster og Inevo er noen av disse og kan ofte være det man trenger for å få nasjonal og internasjonal vekst.

I et selskap jeg har grundet, TicketMobile, jobber vi mye med online marketing, men også med direkte salg da det likevel er viktig med en kombinasjon av dette. Vårt mål er å bli større og få flere nye kunder gjennom spisset online markedsføring.

Lønnsomhet gir frihet

Når en bedrift er lønnsom gir det helt andre vilkår og muligheter for å utøve kreative løsninger samt vurdere nye strategiske retninger eller produktutvidelse. Det er dette igjen som kan gi mulighet til å innta nye vekstmarked som igjen gjør deg ytterligere større på et internasjonalt nivå.

Hvilke vekststrategier og vilkår man har er avgjørende om man lykkes i en vekstfase

Har du lyst til å motta en epost neste gang det publiseres et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse www.stinabirkeland.com for å lese flere artikler.

Kunstig Intelligens, Digitalisering & Samfunn

Stina Birkeland – teknologi, etikk og verdien av KI for samfunnet

Norge tester KI – men tar vi teknologien langt nok?

Tallene viser framgang – men også et tydelig skille

Hvorfor blir ikke KI en del av hverdagen?

Er vi for komfortable til å skape endring?

Fra KI-pilot til faktisk verdi

Kilder

Sist i Norden – igjen: Hvorfor henger Norge etter i KI-kappløpet?

1. Infrastrukturen stopper ved bredbåndet

2. Et næringsliv som nøler

3. For få KI-selskaper – og for lite kapital

4. Oljen som sovepute

Hva står på spill?

Kilder

Hvem blir morgendagens Digitale ledere?

Delingsøkonomien er her, men når kommer reguleringene?

Roboten som lærer deg Yoga og leser Eventyr er her!

Hvor innovere for å få mer for pengene?

Hvordan finne din gründer idé

Seriegründere lykkes oftere – Flaks eller Ferdigheter?

Hvordan kan en Gründer lære av andres feil

Har du lyst til å motta en epost neste gang det publiseres et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse www.stinabirkeland.com for å lese flere artikler.

Fornøyd som liten, Lønnsom som Stor?

Har du lyst til å motta en epost neste gang det publiseres et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse www.stinabirkeland.com for å lese flere artikler.