Denne helgen skrev Finansavisen om Innovasjon Norges satsning på kvinnelige grundere. Hvordan dette hadde vært en flopp og hatt en motsatt effekt. Deretter tok de frem tall på omsetning og bunnlinje på de 17 kvinnelige finalistene fra de siste ti årene og nærmest hengte ut de som hadde prestert mindre bra. Tittelen på artikkelen: Pyselandet!

I mine år som grunder blir jeg stadig vekk inspirert fra land som USA. Senest i mars i år dro jeg til San Fransisco her fikk møtt spennende grunder selskap og private investorer. Deres felles budskap var- tørr å feile, ikke vær redd. Alle var enstemmig tydelige på at Silicon Valley har en kultur og et miljø som godtar det å mislykkes med ditt første, andre og til og med tredje selskap. Man er ingen taper i samfunnet av den grunn. Heller er man mer attraktiv for investorer fordi man har lært av erfaringene feilingen har gitt. Man har turt å ta risiko og noen ganger lykkes man ikke, andre ganger lykkes man. Gründeren lærer om det var timing, marked, mangel på kapital, produktet eller andre faktorer som spiller inn og på bakgrunn av dette vært mer rustet for å få suksess med neste bedrift.

I Silicon Valley er “fail fast” et uttrykk. De fleste ideer funker ikke. For å finne ut dette, er det viktig å feile raskt. I Silicon Valley blir det å feile sett på som et springbrett til det neste du skal gjøre.

I Norge er det tabu å gå konkurs! Da er man en taper i samfunnet og tør nærmest ikke vise seg ute eller i hvert fall ikke satse igjen. Vi har ingen kultur for det å feile i Norge. Vi har derimot en sterkt vinnerkultur. Vi vinner gull i skiskyting, langrenn, curling osv. Men hvor mange ganger har ikke disse idrettsutøverne fått 322 plass, 67 plass, 15 plass før de var på pallen og fikk 3. , 2. , og kanskje til slutt 1. plass. Hvor mange ganger har de fått lov til å feile før de fant riktig teknikk, ble sterke nok og lærte av sine egne feil. Fant sin vei til førsteplassen.

“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”

Thomas J. Watson  Grunnleggeren av IBM

I følge Finansavisen svarer 35% av befolkningen Ja på spørsmålet om at det er frykt for å mislykkes som hindrer dem i en bedriftsetablering.

Om norske medier henger ut selskaper og grundere som ikke har tilfredsstillende tall tidlig nok etter få år eller som gikk konkurs så forstår jeg godt at frykten for å mislykkes har økt betraktelig de siste årene. Ja 35% er et veldig høyt tall. At 17 tidligere finalister og grunder kvinner får 2 siders oppslag med bildet, navn og årsresultat fra 2013 blir midtside stoff er verken bra for motivasjon eller inspirasjon. Uavhengig om det hadde vært mann eller kvinne. Ei heller skaper det en vinnerkultur for entreprenører.

Om motivasjonen er større en frykten for å tape, Ja da har vi kommet godt på vei her i landet. Mulig kanskje da statistikken vil snu. Innovasjon Norge har gjort en god jobb de seneste årene med å profilere grunderes suksesshistorier og historier med grundere som har feilet og deretter lykkes. I Finansavisen intervju med Innovasjon Norge uttaler de at man må bygge en kultur for å feile og at de ikke ser på et par år med dårlig bunnlinje som det å mislykkes. De understreker at kommersialiseringsfasen i snitt kan ta hele 10 år fra ide til produktet er etablert i markedet.

De gründermiljø som har dukket opp i Oslo de siste årene som MESH, Grundergarasjen hos Simula og Oslo HUB erfarer jeg stadig vekk at man deler historier og tabber man har gjort. Man deler de, ler og forteller hva man har lært. Dette bygger kultur og er med på å bygge neste generasjons uredde grundere, gutt eller jente, mann eller kvinne!